Environmental Kuznets Curve (Kuznetskurven) definisjon

Definisjon på Environmental Kuznets Curve (Kuznetskurven)

Etter å ha avlevert en bacheloroppgave i bæredyktighet (kommunalt avfall) har jeg vært innom Kuznetskurven ganske mye. Etter å ha søkt etter definisjonen av Kuznetskurven på norsk fant jeg kjapt ut at det ikke var veldig mye treffsikker informasjon som kunne forklare den på en god og enkel måte.

Heldigvis hadde jeg motet til å pløye meg igjennom flere titalls artikler og lage en ganske fin og klar definisjon med illustrasjoner og forklaringer som nok kan hjelpe deg som sitter frustrert og leter etter en ganske enkel definisjon på EKC.

Håper du får noe ut av dette!

EKC – Kuznetskurven (som beskrevet i oppgaven)

Den miljøbaserte Kuznetskurven (EKC) beskriver forholdet mellom miljømessig nedbryting, målt i forskjellige forurensningsvariabler og økonomisk utvikling, basert på gjennomsnittlig inntekt per. innbygger. Teoriens rammeverk tilsier at økonomisk vekst, henholdsvis inntekt målt per. innbygger, er en faktor som har en vesentlig innflytelse på forurensning og miljøskade.

Kuznetskurven (Kuznet, 1955) er en modell utviklet for å forklare makroøkonomiske sammenhenger over lange tidsserier. Kurven ble i utgangspunktet utformet med bakgrunn i det omvendt U-formede forholdet som Kuznet mente eksisterte mellom inntektsulikheter og utvikling. I dag brukes den samme omvendt U-formen til å forklare forholdet mellom forurensning og økonomisk utvikling, under betegnelsen Environmental Kuznets Curve. Environmental Kuznets Curve (EKC) viser sammenhengen mellom BNP per innbygger og forskjellige former for miljøforurensing/miljøskade. Teorien bygger på at forurensingsnivået utvikler seg i tre faser parallelt med bedrede økonomiske rammer i et land. I forskningsrapporten Economic growth and the environment (Panayotou, 1993) har fasene blitt delt opp og navngitt etter hva slags samfunn landet befinner seg i.

Det psykologiske aspektet som danner fundamentet for den konvensjonelle kurven tilsier at man i industrialiseringsfasen kan se at mennesker foretrekker arbeid og inntekt over ren luft og rent vann. Man ser en gjennomgående trend i lokalsamfunnene hvor man ikke kan betale for utslippsreduksjoner samtidig som miljøreguleringer er svake. Forholdet balanseres ut da inntekt stiger, industrisektorer blir renere og mennesker i større grad verdsetter miljøet. Nedgangen i forurensning inntreffer og det skjer et skifte inn i den post-industrielle perioden når rike samfunn går over til å være servicebasert og mindre avhengig av industri (Susmita et al., 2002).

Første fase forekommer i den pre-industrielle økonomien hvor land går fra jordbrukssamfunn til maskindrevet industri. I denne fasen øker det miljømessige presset i form av forurensning, forsøpling osv. i takt med den økonomiske utviklingen. I andre fase finner man vendepunktet i kurven. Her går et land gjennom det industrielle samfunnet og kurven når et toppunkt hvor en omlegging av ressursbruk finner sted og kurven begynner å falle. Siste og tredje fase illustrerer en post-industriell økonomi hvor forurensningsnivået senkes parallelt med at man nærmer seg et servicesamfunn. Graden av forurensning senkes som følge av at industrinivået i landet går ned samtidig som servicebasert virksomhet tar over for maskiner og anleggsindustri.

Utfordringer og kritikk

Den konvensjonelle EKC har blitt utfordret og kritisert flere ganger. Pessimistiske kritikere mener den konvensjonelle kurven kun viser en ”perfekt verden”, og at realiteten bak forholdet mellom økonomisk vekst og forurensning er mer faretruende en hva kurven opprinnelig tilsier.

Et av disse pessimistiske synspunkter er ”Race to the Bottom”, hvor analytikere mener forurensningsnivået vil flate ut på sitt høyeste, og forbli uendret uavhengig av inntekt og økonomisk utvikling. Noen kritikere støtter også “New toxics” teorien, som tilsier en konstant økning i forurensningsnivået. Den økende nivået av forurensning kommer som et resultat av at man i et industrisamfunn kontinuerlig produserer ny, uregulert og potensielt giftig forurensning. Dette gjør at den samlede miljørisikoen og miljønedbrytningen vil fortsette å vokse, uavhengig av at man reduserer noen forurensningskilder (Susmita et al., 2002).

Kurven har tidligere blitt prøvd og bevist på ulike miljøvariabler, herunder ressursbruk, CO2- utslipp, avskoging og energibruk. I en tidligere studie gjennomført av Mazzanti et al. (2008) konkluderes det i deres analyse med at kurven ikke kan sies å holde for avfallsgenering i EU25- landene.

Vår analyse omfatter flere land på ulike nivåer i utvikling, øker variasjonen av data på eksisterende studie og gir et fornyet estimat av forholdet mellom kommunal avfallsgenerering og økonomisk utvikling.


Anbefalte kredittkort:

re:member Kredittkort
Vår omtale av re:mbember
Søk
(annonse)
365Direkte MasterCard
Vår omtale av 365Direkte
Søk
(annonse)
365 Privat MasterCard
Vår omtale av Ikano Visa
Søk
(annonse)

Anbefalte forbrukslån:

Opp Finans
Vår omtale av Opp Finans
Søk
(annonse)
Bank Norwegian Forbrukslån
Vår omtale av Bank Norwegian Forbrukslån
Søk
(annonse)
Komplett Bank
Vår omtale av Komplett Bank
Søk
(annonse)