Polsk arbeidsinnvandring til Norge – svart arbeid

Da jeg tok et semester på en handelshøyskole sentralt i Europa var jeg nødt til å velge et tema jeg skulle skrive om som hadde relevans til hjemlandet mitt i en større kontekst i forhold til et eller flere andre land i Europa. Valget mitt falt på polsk arbeidsinnvandring til Norge for å se hvordan denne arbeidsinnvandringen har påvirket Norge som nasjon, polsk og norsk økonomi samt for å se om det svarte arbeidet har økt eller sunket.

Polsk arbeidsinnvandring til Norge – svart arbeid m.m.

Som en følge av det økonomiske samarbeidet i Europa har det vært en fri flyt av arbeidsinnvandrere mellom Polen og Norge. Etter EU-utvidelsen i 2004 har det kommet anslagsvis rundt 150,000 polakker for å arbeide i Norge. Dette essayet tar for seg det økonomiske aspektet rundt polsk arbeidsinnvandring i Norge og viser til utviklingen i Norge og Polen. I tillegg omhandler essayet økonomisk kriminalitet som følge av et voksende svart marked i Norge.

Research question:

Hva har den polske arbeidsinnvandringen å si for norsk næringsliv og Polens velstand, og hvilke konsekvenser gir det svarte arbeidet som følger med?

Antallet personer fra de nye EØS-landene som har fått gyldig arbeidstillatelse i Norge fra april 2004 til april 2009 har økt dramatisk. Grafen viser utviklingen – hvor årene 2004-2009 ligger på den horisontale aksen og antall polske innvandrere i Norge er listet opp på den vertikale.

En stor del av denne gruppen kommer til Norge som følge av høyere økonomisk gevinst ved å arbeide i et land med mye høyere gjennomsnittsinntekt.

Det er riktignok ikke kun gjennomsnittsinntekten som får polakkene til å reise til Norge. Samtidig som Norge har det vi kan kalle et blomstrende næringsliv med gode vekstmuligheter, står Polen i en ganske annen situasjon. Arbeidsledighet har vært med på å prege Polen i mange år før 2004 og enda er det en stor andel polakker som sliter med å skaffe seg arbeid i hjemlandet.

Man kan se at trenden fra 2004 har vært veldig klar i Polen, hvor arbeidsløsheten har halvert seg i perioden 2004-2008. Norge har ikke fått noen store svingninger i arbeidsløsheten verken negativt eller positivt. Det er interessant å se at en økning i befolkningen med 150,000 arbeidsinnvandrere fra Polen (i tillegg til innvandrere fra andre land) ikke gir noen store utslag på arbeidsledighetskurven i Norge.

Dette har nok en sammenheng med at etterspørselen etter arbeidere i vaske- og tømrerbransjen har økt de seneste årene. Flere og flere nordmenn pusser opp leiligheter og skaffer seg egen vaskehjelp, noe som betyr at det er et ganske stort behov som skal dekkes.

Det kan også tolkes gjennom at veldig mange av polakkene ikke registrerer seg for midlertidig statsborgerskap i Norge og vil dermed falle ut av arbeidsledighetsstatistikken. Et ukjent antall polakker vil til en hver tid både leve og arbeide i Norge, noe som indikerer at det finnes et stort svart arbeidsmarked for tjenester som bygging av hus, husvask og andre relevante småjobber.

I tillegg vil det være interessant å se på utviklingen i Polens BNP i håp om å kunne se en korrelasjon mellom arbeidsløshet og bedring i økonomien. Stephan Faris skrev nylig en artikkel i Businessweek om hvordan Polen har blitt Europas mest dynamiske økonomi, og den norske nasjonale avisen Dagbladet fulgte det opp med en artikkel om polsk arbeidsinnvandring og norsk innflytelse på den polske økonomien.

På spørsmål om polske arbeidsinnvandrere i Norge har bidratt til å bedre situasjonen i hjemlandet, så svarer seniorforsker Line Eldring følgende: ” På den ene siden sender ganske mange polakker penger hjem, som i stor grad brukes til privat forbruk og for eksempel boliger, men i mindre grad til investeringer. Videre kan utvandring bidra til å dempe ledighet i hjemlandet, samtidig som det i en viss grad er tømming av ressurser, ved at for eksempel leger og andre kompetente fagarbeidere reiser ut.”

Med andre ord hevdes det at det ikke kun er utvandring som er den sentrale grunnen til den bedrede økonomiske situasjonen i Polen, men at det absolutt er en viktig faktor.

Polsk arbeidskraft og svarte penger

Skattemyndighetene i Norge utførte en undersøkelse som viste at rundt halvparten av alle som har personlig vaskehjelp ikke betaler skatt av det arbeidet som utføres. En økt velstand blant nordmenn har åpnet for at flere tar seg råd til å skaffe privat vaskehjelp eller skaffe arbeidskraft til oppussing.

I 2007 var det kun halvparten av alle polakker i Norge som betalte skatt av arbeidet sitt. Nyere undersøkelser viser at tallet har bedret seg, men at det enda er et stort problem. Riktignok er det et stort sprik mellom de forskjellige bransjene på hvor stor prosentandel som betaler skatt og hvilke som ikke betaler skatt. 71 % av alle polakker i Norge som driver innenfor vask og rengjøring sier at de ikke betaler skatt, mens andelen i byggebransjen ligger på 19 %.

Dette bunner ut i en offensiv fra Norske skattemyndigheters side for å ta uærlige arbeidere i tømrerbransjen, noe som har fungert.

European Social Survey kom frem til at 28 % av den norske befolkning hadde kjøpt svart arbeid da de utførte undersøkelsen (2004). En undersøkelse gjort av Skatteetaten i 2007 viste at 37 % av nordmenn har kjøpt eller vurdert å kjøpe svart arbeid de to foregående årene. Tolkningen av disse tallene kan by på utfordringer da de ikke gir svar på den eksakt samme statistikken, men det viser til en økning i svart arbeid i Norge som kan sees i sammenheng med den polske arbeidsinnvandringen. Økt tilgang på billig arbeidskraft og en sterk økonomisk vekst i Norge gir utslag i en høyere andel polsk illegal arbeidskraft.

Det at man er nødt til å jobbe ”bak statistikken” gjør at svart arbeid kan være litt vanskelig å definere resultatene av. Når det er sagt, så ligger norsk levestandard og prisnivå såpass mye høyere enn Polens, noe som gjør at man kan anta at dette fører med seg en økonomisk vekst i Polen.

Prisnivå justert etter purchasing power parity vil ha en tydelig korrelasjon med BNP i et land, men Big Mac-indexen er også en god måte å verifisere prisnivået på. I 2004 kostet en Big Mac $1.63. I 2013 har prisen økt til $2.73. En omlegging av økonomien i Polen, økt velstand og nedsatt arbeidsledighet har alle vært faktorer som har vært med på å bringe Polen dit de er i dag.

Konklusjon

Polens økonomi har hatt en oppadgående kurve etter at reglene om fri flyt av arbeidskraft innenfor EØS-området har trådd i kraft. I samme periode kan vi se at arbeidsledigheten har gått betraktelig ned, noe som virker å komme som en direkte konsekvens av arbeidsutvandringen.

I Norge har ikke arbeidsledigheten økt, noe som betyr at det ikke har vært direkte skadelig med økt arbeidsinnvandring. Til tross for at det er en klar økning i antall nordmenn som kjøper tjenester på det svarte markedet, så gir heller ikke dette noe signifikant utslag på arbeidsledighetskurven. Videre forskning på svart arbeid og norsk næringslivs utvikling kunne omhandlet lønnen til tømrere og vaskepersonale i Norge for å se om vilkårene har blitt svekket som følge av at markedet har åpnet seg.

Polsk innvandring kommer til å fortsette å stige, noe som byr på utfordringer i fremtiden. Norge er nødt til å få bukt med antall mennesker som kjøper svart arbeid for å opprettholde den gode utviklingen vi har sett på arbeidsledighetsfronten de seneste årene.

Kilder:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-88-2008-2009-/1/3.html?id=559715

http://www.fafo.no/pub/rapp/20027/20027.pdf
http://www.nrk.no/ho/halvparten-betaler-vaskehjelp-svart-1.11167192

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1188462.ece

http://www.nsd.uib.no/nsd/nsdnytt/06-1/1.html

http://www.businessweek.com/articles/2013-11-27/how-poland-became-europes-most-dynamic-economy#p1

How Poland Became Europe’s Most Dynamic Economy, Stephan Faris (2013)

Samt diverse Eurostat-statistikk som jeg ikke lenker direkte til.


Anbefalte kredittkort:

re:member Kredittkort
Vår omtale av re:mbember
Søk
(annonse)
365Direkte MasterCard
Vår omtale av 365Direkte
Søk
(annonse)
365 Privat MasterCard
Vår omtale av Ikano Visa
Søk
(annonse)

Anbefalte forbrukslån:

Opp Finans
Vår omtale av Opp Finans
Søk
(annonse)
Bank Norwegian Forbrukslån
Vår omtale av Bank Norwegian Forbrukslån
Søk
(annonse)
Komplett Bank
Vår omtale av Komplett Bank
Søk
(annonse)